Epilog: No Trump

På Museum of Modern Art i New York ledsages noen av kunstverkene for tiden av tekster som denne:

 

 

Gjennom våre to uker i USA var det lite som minnet om at vi var i Trump-land; de gangene presidenten ble nevnt, var det snarere med hoderysten, bokstavelig eller implisert. I motsetning til i Russland, der Vladimir Putins ånd svever over vannene, er inntrykket at amerikanere flest vil komme videre med livene sine mest mulig uberørt av det som foregår på høyeste politiske nivå. Eller som det er uttrykt på dette bilskiltet (se øverst):

 

 

 

 

USA er herved anbefalt som ferieland. Takk for følget!

 

 

 

Portisham & Lyonesse



På vei

Innvandrermuseet på Ellis Island forteller mye om USA. Da innvandringen fra Skandinavia begynte å avta rundt 1890, hadde det kommet 300 000. Det blekner selvfølgelig mot de to millioner irene som kom etter sultkatastrofen noen tiår tidligere. USA tok imot dem alle, med svært få restriksjoner.

Portisham og Lyonesse befinner seg nå på JFK på vei til Moskva. Som vi skal se i noen avsluttende refleksjoner, er USA på mange måter fortsatt landet med det store hjertet. Det er håp.

Østers

USA er et mekka for østerselskere. Noen steder serveres riktignok  såkalte "charbroiled oysters", det vil si stekt i hvitløksmør på grillen og til slutt gratinert med ost. Portisham foretrekker smaken av hav og har så langt spist seg gjennom ferske østers fra Florida, Massachusetts og Washington State. De beste østersene kommer fra Maine, men de var allerede utsolgt på Dorlan's Tavern & Oyster Bar i havneområdet da vi kom dit i går.

Målet for den siste kvelden i New York er dermed klart.

Turister

I dag har Portisham og Lyonesse gått i velkjente turistløyper:

Ground Zero med Snøhettas museumspaviljong

Metropolitan Museum of Art med Jackson Pollock som en sentral representant for nyere amerikansk kunst

Central Park- byens grønne lunge

Dagen startet med brunch på legendariske Lexington Candy Shop og ble avsluttet med en nattlig spasertur over Brooklyn Bridge.

En veldig bra dag.

"The Big Apple"

Torsdagen ble igjen tilbragt på reisefot, med metro, Greyhound og så metro igjen fra leilighetshotellet i Boston til hotell Marriott Courtyard på nedre Manhattan. Alt i alt tok det ca. åtte og en halv time. Før avreise reflekterte Portisham litt over globaliseringens konsekvenser, her manifestert på jernbanestasjonen i Boston:

Vel framme rakk vi å spasere noen timer i "The Big Apple", noe som er ganske overveldende. Varmt var det også, 25 grader, og dermed viktig å opprettholde væskebalansen. Heldigvis finnes det mange steder en kan få noe å drikke i Chinatown, Little Italy, Soho....

Fylgj med i neste bolken.

Frihetsdag i Boston

Boston er en av USAs eldste byer, grunnlagt av engelske bosettere i 1630. Den var sentrum for opprøret mot britene som ledet til de amerikanske kolonienes uavhengighet mot slutten av 1700-tallet, og for den amerikanske litterære gullalderen på midten av 1800-tallet. Selv Edgar Allan Poe, som sto utenfor de etablerte kretser og kritiserte deres ledere i biske ordelag, var født i Boston.

I dag eksisterer ny og gammel bebyggelse side ved side:

Hovedinntrykket er likevel utvetydig moderne:

Siden det var 17. mai - forsinkede gratulasjoner til alle hjemme i Norge! - fant Portisham og Lyonesse det narurlig å bruke sin ene hele dag i byen på å utforske "The Freedom Trail", en rekke historiske minnesmerker hovedsakelig knyttet til uavhengighetskrigen. En merket rute på ca.fire km binder dem sammen. Været var varmt, og det var derfor deilig at siste stopp var fregatten "Constitution", bygd for å beskytte den nye statens handelsskip mot nordafrikanske korsarer tidlig på 1800-tallet og fortsatt seilende.

I anledning dagen vil Portisham sende en hilsen til Donald Trump, Edgar Snowden og andre interesserte (Benjamin Franklin i bakgrunnen):

Farvel til Martha's Vineyard

Den siste dagen på Martha's Vineyard ble solfylt. Etter å ha tatt farvel med sin halvt danske vert Erik, stadig påtruffet skatende rundt i byen, tok Portisham og Lyonesse en siste utflukt til stranden ved Gay Head:

Turen videre ble skjemmet av et to og en halv times ufrivillig opphold i Woods Hole, da bussen til Boston kjørte i det ferga la til. Det var første dag med nye ruter og igjen dårlig med informasjon. Amerikanerne kan rett og slett ikke dette.

Boston må være blant USAs dyreste byer når det gjelder hotell. Vi har derfor korttidsleid en leilighet i South End, et strøk av byen dominert av viktorianske murgårder bygd på det som opprinnelig var sumpland:

En varm vårkveld med folk ute overalt ga et positivt førsteinntrykk. Nå skal vi feire nasjonaldagen i en av USAs eldste byer.