Key West er en hyggelig by når en holder seg unna de verste turistområdene. Nå midt i mai er sesongen på hell, men Portisham og Lyonesse fant fortsatt steder som Clinton Square, Duval Street og monumentet for USAs sydligste punkt vel støyende. Vandrer en derimot ut i sidegatene, er inntrykket et annet:
Eiendomsprisene her sies å være på nivå med Manhattan.
Dette var lenge Floridas største by, men det begynte å gå nedover mot slutten av 1800-tallet da forbedret navigasjonsteknologi gjorde at det ble færre skipsvrak og dermed mindre last å berge.
I dag er hovednæringsveien turisme. Det finnes imidlertid også moderne skattejegere: Den 20. juli 1985 fant Mel Fisher etter mange års leting vraket av den spanske galeonen Atocha, som gikk ned i 1622 med en last som var så verdifull at havariet fikk betydning for de spanske statsfinansene i mange år framover. Fisher og hans team hentet opp over 40 tonn gull og sølv, og fikk beholde 75 % etter at den amerikanske staten hadde tatt saken helt til høyesterett, men mye ligger fortsatt igjen på havbunnen. På museet som forteller historien, er noen av de over 1000 sølvbarrene fra funnet stilt ut, og de mer bemidlede kan sikre seg en av de 114 000 sølvmyntene. Anbefales.
Selv om president Harry S. Truman etablerte et alternativt "White House" i Key West som har vært brukt også av senere presidenter, er nok byens mest kjente innbygger Ernest Hemingway, som hadde vinterkvarter her på hele 1930-tallet i et romslig hus med stor hage og svømmebasseng. Egen skrivestue var det selvsagt også:
Et pussig trekk er ellers alle hanene som vandrer rundt i byen, og som selvsagt gjør det de er best til om morgenen:
En ny avslappende dag avsluttet med sjømatmiddag på Duffy's Steak And Lobster House, der vi sto over muligheten til å prøve stekt alligatorhale. Hummeren var derimot utmerket.